Vi hadde fått godkjenning fra huseier, vi hadde funnet den for oss perfekte hunden. Avtaler var gjort, planer var lagt. og vi gledet oss til å bli "hundeeiere". Gleden ble desverre ikke langvarig... huseier snudde på hælen om og "tillater ikke hundehold"... hva er det for noe da? "en som sa det blir så mye slitasje på huset". Hva er det for noe da?! ødelegge den gleden som hadde vokst i oss. Vi hadde lenge snakket om at vi hadde lyst på hund, og endelig hadde vi mulighet nå som vi skulle bo sammen igjen. Alle planer var lagt, steder å overnatte hvis jeg måtte ha med hunden når jeg skulle på veiledning i Oslo var ordnet, folk som ville passe på hunden hvis vi ikke kunne ta han med på sykkelritt o.l. var gjort klart.
Det ble en taus aften, med dårlig nytt. Vi har ikke mulighet til å flytte nå, ikke har vi råd til å kjøpe noe eget enda heller. Iallefall ikke i Geilo. Likevel må vi vente, til vi bor et annet sted. En annen gang. Det er skuffende. Og jeg ble veldig lei meg og sint, for dette hadde jeg virkelig gledet meg til! En kompis som holder meg med selskap hver dag, som alltid er like glad for å se meg, en som alltid er klar for turer, utfordringer og kos. En "medlem" som skulle gjøre oss til en liten familie. Til en start på et bedre og gladere liv, med en hund som alltid gir, og som alltid tar imot kjærlighet. Det var jeg virkelig klar for nå. En egen hund, som jeg skulle ha ansvar for. Det må bli en annen gang.
Håper det ikke er lenge til!
No comments:
Post a Comment