nedtur, opptur, tur/retur.

Etter lengre tid hjemme, faktisk over to uker er jeg på farten sørover igjen. Jeg skulle være hjemme for å gå skirenn, og orket ikke å reise ned bare for å komme opp igjen to dager etter. Skirennet blåste bort og ble avlyst. Skolearbeidet har stått sågodt som på stedet hvil etter eksamen. og jeg har en haug med arbeid å gjøre de første dagene for å få ting på kjør igjen. Jeg skulle til fjells for å ta bilder, det snødde bort, blåste bort og ble heller ikke noe av. nedtur på nedtur... og mye å ta igjen!

Men det er ikke bare negative ting som kommer ut av å være i trøndelag i så lang tid, heldigvis! Jeg har sovet, mye, og det trengte jeg virkelig! Jeg har slappet av, og trent greit. Jeg har hatt supergode stunder med spaserturer og kaffebesøk med gode venner. Jeg har fått brukt tid sammen med besteforeldre og foreldre, vært sammen med min bror og hans forlovede (og sett hennes flotte gravide mage). Jeg har vært i Trondheim og Steinkjer for å besøke gode venner der. Ja det har vært en stor sosial opptur å være hjemme i trøndelag. Skikkelig godt å pleie vennskap med gode venner som jeg savner å bruke tid sammen med. Og som jeg skulle ønske jeg hadde nærmere i hverdagen. Dere er supre hele gjengen! Savner dere veldig i hverdagen! Jeg har fått hilst på flotte små krabater, noen som har vokst mye siden sist, andre som jeg ikke har fått hilst på før. Babyer er virkelig fascinerende og søte, og de har hele livet og verden forran seg. Og det er godt å se at gode venner (og mine søsken) blir foreldre. Lykkelige (men noen ganger slitne) foreldre med flotte barn.

I kveld er jeg atter tilbake i Oslo-byen etter en lengre periode derifra. En periode der jeg etterhvert begynte å glede meg til å komme sørover igjen, til en flott klasse, gode venner, studier og lengting.. der jeg igjen kan savne trøndelag og vennene jeg ikke ser så ofte, savne min kjære i Geilo. Savne det og de som ikke hører hverdagen til. Men som likefullt er en minst like viktig del av livet, drømmene og hver dag i mine tanker. Slik har jeg noe å se frem til, glede meg over og lengte etter.

tur/retur, frem og tilbake: like langt, eller et skritt videre?