Noen ganger funderer jeg over hvordan andre masterstudier er, hva er det egentlig jeg går glipp av? Jeg har innsett at det er både fordeler og ulemper ved et masterstudie med grunnlag i lærerutdanning. Jeg får jo en bedere mulighet etterpå, og kan være litt mer potet hva en jobb angår. Men jeg må si jeg savner mer fokus på praktisk arbeid. Jeg har jo ikke peiling på hva andre mastergrader ville gitt meg. Drømmen var vel en master (MFA) ved UMN (University of Minnesota, twincities campus... eller ved UCB (University of California, Berkely) eller delstudier i f.eks Stuttgart Tyskland. Det ble det aldri noe av. nå sitter jeg omtrent 1 1/2 år inn i en master og har snart bare 1 semester igjen og føler at jeg har lært alt for lite. Jeg har lest det aller meste av pensumlitteraturen på ca 3000 sider, og jobber med mine egene litteraturvalg på masteroppgven. Ja, jeg har lært en god del om samtidskunst, kunstteori, fagdidaktikk, politikk, noe vitenskapsteori. Men føler hovedsaklig at vitenskapsteori og metode er mindre avansert enn på bachelor.. flaut! heldigvis har jeg noe av fordypningsfagene i psykologi i bunn.
Men en master i formgivng, kunst og håndverk burde forerede oss bedre på det kunstneriske arbeidet også! Hva er vitsen med kunstneriske og kreative fag om man are skal lære teorien? det er det PRAKTISKE som er givende, som unger trenger å lære og trenger å TØRRE å gjøre!!
Jeg blir rett og slett forbandet, men samtidig undrende på hva jeg kunne lært andre steder? Skulle gjerne hatt en skikkelig kunstutdanning. Ikke bare en late som vi lærer noe lurt med litt teori og ikke ha peiling på utøvende kunst på et høyt nivå-utdanning. Jeg vil lære enda mer!!! Og det føles nå som jeg kunne lært mer på å ta to år med enkeltfag (f.eks keramikk og digital media) enn å ta en master, og da blir det veldig feil spør du meg! Masteren blir da god på papiret, mens den i praksis ikke er bedre enn å ta to forskjellige sisteår på bachelor!
No comments:
Post a Comment