Wednesday, September 09, 2009

planlegging og feil

Som kjent er timeplanen klar i god tid, rutiner og planer fremover er på plass. Jeg liker at alt ligger på sin plass, så det er lett å finne det. Kjøkkenbenker, bord og møbler skal være fri for rot, ingen overflødige ting. Rot føles kaotisk, det tar energi og er ubehagelig! Gulv skal være støv og ruskfrie, sengeklær skal vaskes minst en gang i uka. Brukte, men ikke skitne klær skal brettes å legges på sin plass. Jeg sliter med rot, og uforutsette ting. Jeg kan ikke si at jeg ikke liker overasskelser, eller at det er fint å være spontan... men blir vanvittig stressa av det, noen ganger blir jeg nesten sint! Å reise er det beste jeg vet, se nye steder, møte nye folk, utvide den geografiske horisont, det er det beste som finnes. Jeg hopper lett på første og beste tog for å besøke venner og familie. Jeg tar gjerne en fjelltur på sparket, men blir den planlagte treningsturen ikke som planlagt, ja da er ikke klumpen i halsen langt unna. Alt som er planlagt er vanskelig å forandre på, mens det som er åpen tid kan fylles med artige, nye og flotte opplevelser.

Middagen er ofte største utfordring, jeg planlegger hva jeg skal ha, og hvis noen andre lager det skal en være sikker på at det blir poteter istedenfor ris, eller kjøtt istedenfor kylling. Her lunta meget kort, og kjefteskura kan stå, uten at jeg aner hvorfor jeg faktisk blir så sint og skuffa.... Til irritasjon for både selv og andre. Det er ikke gøy når folk blir lei seg fordi jeg kjefter dem huden full, kanskje uten grunn. særlig når jeg ikke vet hvorfor ordene kommer ut som de gjør. Jeg synes det er slitsomt å alltid få ordene ut med feil betydning, mange blir så skuffet, tror jeg er frekk, at jeg ikke bryr meg, er sint og verre ting.

Ting blir aldri som en tenker, det er slitsomt, så hvorfor gidder jeg å planlegge da? er det lettere å ta alt på sparket, eller er det faktisk bedre å være forberedt å heller bli vanvittig skuffet når noe slår feil?

Noen ganger kunne jeg ønsket at jeg tenkte først å pratet etterpå, det gjør jeg desverre sjelden.
Skulle ønske jeg ikke såret så mange, og ikke lagde vanskelige situasjoner for dem jeg er glad i....

No comments: