17 dager har gått, 17 slitsomme dager, mange tårer, men enda flere smil og lattermilde stunder. Vår egen leilighet. Splitter ny!
Så mye å ordne, så mye mer en jeg trodde på forhånd. hvordan kan en vite at en mangler hyller, skuffer, klesskap, gardiner og annet mer eller mindre nyttig før man faktisk er der? Alt er egentlig kjent, samme flotte samboer, samme område, samme folk en kjenner (eller vet av... kjenner ikke så mange akkurat) og nesten samme utsikt (eller, utsikten er faktisk noe bedre nå!)
Hvite vegger, utfordringer og tomrom, men også muligheter, drømmer og kjærlighet. Det hele føles ambivalent, deilig og vakkert men grusomt brutalt på samme tid. Det var sånn det skulle bli å få noe eget. Og det tar tid å komme på plass.
Vi nyter det, og vi hater det. men mest av alt jobber vi med å ta vare på hverandre, stresse ned, og forsøke å ta en ting av gangen. (som om det skulle være lett?!)
No comments:
Post a Comment